IT-opptur for Indias kasteløse/IT boom for India's Untouchables

 Rohit Kumar, young staff of PVCHR especially published, both in the printed as well as the web edition of the NORAD magazine Bistandsaktuelt. The article also described about PVCHR and its founder. Story by Hanne and Photo by Ken 

http://www.bistandsaktuelt.no/nyheter-og-reportasjer/arkiv-nyheter-og-reportasjer/it-opptur-for-indias-kastel%C3%B8se

IT-opptur for Indias kasteløse

I India har IT-teknologi og sosiale medier blitt en ny mulighet til sosial mobilitet og økonomisk utvikling for daliter – såkalte «kaste­løse». – IT gjør at vi kan ta høyere utdanning og jobbe uten å ha sosial og fysisk kontakt med andre mennesker, sier daliten Rohit Kumar. Av Hanne Eide Andersen, i India    

Vi er i Benares, hinduenes hellige by nord i India. Utenfor er det glohett, men viftene snurrer og svaler det lille kontoret til menneskerettighetsorganisasjonen People’s Vigilante Committee on Human Rights (PVCHR). IT-medarbeiderne Rohit Kumar og Pradee Kumar jobber flittig foran hver sin dataskjerm. 

– I åttendeklasse fikk vi IT-fag på skolen. Familien min er fattig, og jeg så det som en mulighet til å lære noe jeg kunne begynne å tjene penger på tidlig. De siste fem årene har jeg jobbet nok til å bidra til familiens økonomi, forteller Rohit. 22-åringens neste mål er ingeniørutdanning. 

– Samtidig vil jeg fortsette å jobbe så jeg også kan gi mine tre yngre søsken høyere utdanning. Fetteren Pradee nikker. Han er 23 år og forsørger familiemedlemmer med lønnen fra menneskerettighetsorganisasjonen.

Diskriminering og overgrep

De er tilsynelatende to helt vanlige urbane, unge menn. Men de er også historien om en klassereise – og historien om hvordan ny teknologi baner veien for et oppgjør med det indiske kastesystemet. 

Med inntektene fra IT-arbeid er de begge i ferd med å løfte seg selv og familiene sine ut av fattigdom og opp i det lavere middelklassesjiktet i India. Både Rohit og Pradee er fra familier som er kasteløse, eller daliter som er det indiske navnet på de som er aller lavest på rangstigen i det tradisjonelle, indiske kastesystemet. 

Systemet ble formelt avskaffet i 1950, rett etter Indias uavhengighet, og i dag er daliter representert i alle samfunnslag. Statsminister Manmohan Singh har offisielt fordømt praksisen med «urørbarhet» og sammenlignet den med apartheid, og delstatsministeren Mayawati Kumari i Uttar Pradesh, delstaten Benares ligger i, er selv dalit. 

Men fremdeles praktiseres kastesystemet i mange deler av det indiske samfunnet. Både indiske menneskerettighetsorganisasjoner, FN, Human Rights Watch og Amnesty rapporterer om utstrakt diskriminering og overgrep begått mot mange av Indias mer enn 160 millioner daliter. Daglig meldes det i indiske aviser om nye tilfeller av trakassering, voldtekter, grov vold og drap på daliter, særlig på landsbygda. I byene er situasjonen litt bedre, men diskriminering i arbeidslivet er et stort problem også her.

– Kastesystemets regler for «urørbarhet» gjør at mange av høyere kaster vil unngå fysisk og sosial kontakt med daliter. Derfor kan det være veldig vanskelig å ta høyere utdanning og få jobb hvis du er dalit. For oss innebærer IT en enorm endring i valgmuligheter, sier Rohit.

– Det kan man både studere og jobbe med uten å være i så mye kontakt med andre.  

Bruker sosiale medier 

Menneskerettighetsorganisasjonen PVCHR er profilert i India og får støtte fra blant annet EU til sitt arbeid mot diskriminering og overgrep mot daliter. 

Leder Lenin Raghuvanshi, som selv kommer fra en velstående høykastefamilie, snakker med forakt om kastesystemet. 

– Dessverre har vi en lang vei å gå før det oppheves i praksis, sier Raghuvanshi. Han forteller hvordan stadig nye, marginaliserte grupper tar i bruk IT-teknologi og sosiale medier for å bedre sin sosiale og økonomiske status. I PVCHR oppfordrer og veileder de flere marginaliserte grupper til å fortelle sine egne og andres historier om diskriminering og forfølgelse gjennom sosiale medier. 

– IT er et utmerket redskap for aktivisme, og spesielt for daliter, urbefolkning, slumbeboere og andre marginaliserte grupper som vanligvis ikke har tilgang til formelle arenaer og media, sier Raguvanshi, og viser til at både internett, datamaskiner og mobiltelefoner er blitt svært billig i India. Human Rights Watch krevde nylig at indiske myndigheter gir bedre beskyttelse for dalit-aktivister, fordi mange blir forfulgt og truet på livet for sitt engasjement for de kasteløse. Lenin Ragunvanshi har selv opplevd det.

– Jeg blir trakassert og får drapstrusler hele tiden, sier han, og viser frem meldinger på mobiltelefonen. 

– Men jeg lar meg ikke skremme. Skulle jeg bli drept, vil dalit-saken få enda mer oppmerksomhet og myndighetene vil bli ansvarliggjort på en måte de helt sikkert ikke ønsker, sier han og trekker på skuldrene. 

Tror på forandring

Rohit og Pradeep mener at utviklingen er positiv i byene. 

– Her er det flere som ikke bryr seg om kaste, spesielt blant unge. Men det er også lettere å skjule hvilken kaste du kommer fra her, sier Rohit. På landsbygda er det verre. 

– Når vi besøker besteforeldrene våre i landsbyen utenfor Benares, opplever vi nedlatenhet fra høykastefolk. Folk er mer konservative på bygda. De er også mer misunnelige der, sier Rohit med et lite smil. De to lar seg ikke kue. 

– Disse folkene har dårlige holdninger. Men vi har økonomi og utdannelse, og vi tenker moderne, sier Pradeep.  Han tror at kastesystemet vil forsvinne også i praksis i løpet av de neste to-tre generasjonene.

– For bare få generasjoner siden var det mye som er helt vanlig i dag, som var utenkelig. India endrer seg raskt nå. Selv på landet er ting i endring. Barna som vokser opp i dag, vil ha mindre problemer enn det vi hadde. For hver generasjon får vi nye muligheter. Foreldrene våre hadde det vanskeligere og hadde færre muligheter enn oss. Våre barn vil få det enda bedre, sier han.

Utdannet, kasteløs og kvinne

Etter jobb drar Rohit hjem til huset han bor i sammen med foreldrene og tre søsken. Moren Sushita Devi (48) serverer kjeks, søte kaker, te og vann. Én etter en ramler søsknene Rahul (16), Mohit (14) og yngstejenta Khushboo (12) inn døra etter skoletid.

– Han var rampete i barndommen, beretter Sushita.

– Men nå er jeg veldig stolt av ham. Naboene våre sier til sine egne barn at «Rohit har fått det til i livet. Dere må gjøre som ham». Pionervirksomhet er ikke noe nytt i familien. Sushita fullførte videregående skole i en tid da det var svært uvanlig at kvinner generelt, og særlig daliter fikk utdanning.  

– Som barn hadde jeg mye problemer på grunn av diskriminering, forteller hun.

– Men moren min, som selv var yrkesaktiv store deler av livet sitt, jobbet hardt og sørget for at alle vi barna tok utdanning, selv om vi var fattige, forteller Sushita, som i mange år jobbet som kontormedarbeider i et forsikringsselskap. Hun husker oppstandelsen hjemme i landsbyen Bahariyabaad, 80 kilometer fra Benares, da hun fikk jobben.

– Det kom fremmede fra hele distriktet hjem til oss bare for å se på meg. En dalitkvinne med utdanning og jobb var en sensasjon, sier hun og ler.

Hos People’s Vigilante Committe on Human Rights er det naturlig nok ingen diskriminering av daliter. I arbeidslivet for øvrig kan det fremdeles være tungt. Daliten Jyoti Narayan (32) er utdannet IT-ingeniør og tobarnsfar. I flere år drev han en internettkafé i nabolaget i Benares med stor suksess.

Kundene svikter

– Det gikk veldig bra så lenge jeg var den eneste med denne kompetansen.Etter at det ble flere av høyere kaster som åpnet internettkaféer sluttet folk å komme. Nå går det veldig dårlig her, sier han. Jyoti har tatt seg deltidsjobb ved et lokalt universitet, men er ikke fornøyd med arbeidsmiljø og betingelser. 

– En annen lærer som er dalit og jeg blir frosset ut og mobbet av høykastene, sier han. 

– Normalt skulle utdanningen min ha gitt meg en stilling med mye høyere lønn. Men jeg møter fordommer veldig mange steder. Nå satser han på at oppussing og utvidelse av internettkaféen kan lokke folk til å se gjennom kastestatus og fordommer. 

– Det er vanskelig. Men det skjer en positiv utvikling og barna mine vil få det bedre enn meg, mener han.

Publisert: 24.10.2012

With the proceeds from the IT work is 22 years old Rohit Kumar (far right) about to lift his family up in India's middle class. In the picture is the mother Sushite Devi (48) in the middle, little sister Khushbo (12) to left, then lillerbror Mohit (14), middle brother Rahul (16).  Photo: Ken Opprann

In English by google translation:

IT boom for India's Untouchables

In India, IT technology and social media has become a new opportunity for social mobility and economic development of Dalits - known as "Untouchables." - IT enables us to pursue higher education and work without having social and physical contact with other people, says Dalit Rohit Kumar. Owned By Hanne Andersen in India

We are in Benares, Hindu holy city in northern India. Outside it is scalding hot, but the fans are spinning and swallows the small office to the human rights organization People's Vigilante Committee on Human Rights (PVCHR). IT employees Rohit Kumar and Kumar Pradee working diligently in front of each monitor. 

- In eighth grade we got IT subjects at school. My family is poor, and I saw it as an opportunity to learn something I could start making money early.The last five years I have worked enough to contribute to the family finances, says Rohit. 22-year-old's next goal is engineering. 

- While I will continue to work so I can also give my three younger siblings higher education.Cousin Pradee nods. He is 23 years old and dependent family members with a salary from the human rights organization.

Discrimination and harassment

They are apparently two ordinary urban, young men. But they are also the story of a class trip - and the story of how new technology paves the way for a settlement with the Indian caste system. 

With revenues from IT labor are both about to lift themselves and their families out of poverty and into the lower middle layer in India. Both Rohit and Pradee are from families who are Untouchables, or Dalits which is the Indian name for those who are very low on the ladder in the traditional Indian caste system. 

The system was formally abolished in 1950, shortly after India's independence, and today's Dalits represented in all walks of life. Prime Minister Manmohan Singh has officially condemned the practice of "urørbarhet" and compared it to apartheid, and State Minister Kumari Mayawati in Uttar Pradesh, the state of Benares is in, even Dalit. 

But still practiced caste system in many parts of the Indian society. The Indian human rights organizations, the UN, Human Rights Watch and Amnesty report widespread discrimination and abuse committed against many of India's more than 160 million Dalits. Daily reports in Indian newspapers about new cases of harassment, rape, aggravated assault and murder of Dalits, especially in rural areas.In the cities, the situation is slightly better, but discrimination in the workplace is a major issue here as well.

- Caste rules of "urørbarhet" means that many of the higher casts to avoid physical and social contact with Dalits. Therefore, it can be very difficult to pursue higher education and get a job if you are Dalit.For us, this means IT is an enormous change in the options, says Rohit.

- It can both study and work with without being in so much contact with others.  

Use social media 

The organization PVCHR are profiled in India and getting support from other EU for its work on discrimination and violence against Dalits. 

Director Lenin Raghuvanshi, who comes from a wealthy høykastefamilie, speaks with disdain about the caste system. 

- Unfortunately, we have a long way to go before it is repealed in practice, says Raghuvanshi. He tells how the ever new, marginalized groups make use of IT technology and social media to improve their social and economic status. In PVCHR encourage and guide the more marginalized communities to tell their own and others' stories of discrimination and persecution through social media. 

- IT is an excellent tool for activism, especially for Dalits, indigenous people, slum dwellers and other marginalized groups that usually do not have access to formal venues and media, says Raguvanshi, showing that both the internet, computers and mobile phones have become very cheap in India. Human Rights Watch recently demanded that the Indian authorities provide better protection for Dalit activists, because many people are being harassed and threatened with death for his commitment to the casteless. Lenin Ragunvanshi have even experienced it.

- I'm being harassed and getting death threats all the time, he says, and shows the messages on your mobile phone. 

- But I will not be intimidated. Should I be killed, the Dalit issue even more attention and the government will be accountable in a way they certainly do not want, he says, shrugging his shoulders. 

Belief in change

Rohit and Pradeep believes that the development is positive in the cities. 

- There are more people who do not care about caste, especially among young people. But it is also easier to hide the caste you are from here, says Rohit. In rural areas it is worse. 

- When we visit our grandparents in the village outside Benares, we find condescension from høykastefolk. People are more conservative on the village. They are also more jealous there, Rohit says with a small smile. The two will not be subdued. 

- These people have bad attitudes. But we have the economy and education, and we think modern, says Pradeep. He believes that the caste system will disappear in practice over the next two or three generations.

- Just a few generations ago it was much as is common today, that was unthinkable. India is changing rapidly now. Although the country things are changing. Children growing up today will have less problems than we had. For each generation, we get new opportunities. Our parents had it harder and had fewer opportunities than us. Our children will get even better, he says.

Educated, kastelo and woman

After work goes Rohit home to the house he lives in with his parents and three siblings. Mother Sushite Devi (48) serves biscuits, sweet cakes, tea and water. One by one tumbles siblings Rahul (16), Mohit (14) and youngest girl Khushboo (12) in the door after school.

- He was mischievous in his childhood, tells Sushite.

- But now I am very proud of him. The neighbors are saying to their children that "Rohit has made it in life. You have to do like him. " Pioneering business is nothing new in the family. Sushite completed high school at a time when it was very unusual for women in general, and especially the Dalits got education.  

- As a child I had a lot of problems because of discrimination, she said.

- But my mother, who was working most of his life, worked hard and made sure that we took the kids education, even though we were poor, says Sushite, who for many years worked as a clerk in an insurance company. She remembers the resurrection in the village Bahariyabaad, 80 miles from Benares, when she got the job.

- There were strangers from the district home to us just to look at me. A dalitkvinne with education and job was a sensation, she says, laughing.

At People's Vigilante committer on Human Rights, it is natural enough no discrimination against Dalits. In the workplace, the way it can still be difficult. Dalit Jyoti Narayan (32) is a computer engineer and father of two. For several years he ran an internet cafe in the neighborhood of Benares with great success.

Customers fail

- It went very well as long as I was the only one with this kompetansen.Etter that there were several fold higher that opened Internet cafes stopped people coming. Now it's very bad here, he says. Jyoti has taken part-time job at a local university, but is not happy with the working environment and conditions. 

- Another teacher who is Dalit and I being frozen out and bullied by the higher castes, he said. 

- Normally, my education have given me a position with much higher salaries. But I encounter prejudice very many places. Now he is focusing on the renovation and expansion of the internet cafe to entice people to see through fold status and prejudice. 

- It's hard. But it's a positive development, and my children will be better than me, he said.

Published: 24/10/2012